Hvordan vi bruker AI tjenester

AI, eller KI, Kunstig Intelligens, har for alvor skutt fart bare de siste to-tre årene. Gemini, ChatGPT, Nano Banana, Claude, Perplexity, Copilot osv., det finnes veldig mange tjenester som gjør mye forskjellig rart. Generering av bilder og det å bruke AI til et "smart søk", er kanskje det mest vanlige. 

Søker man i Google på "Stofflykke åpningstider" kan det hende at det er Googles Geminiresultat som kommer først. Istedetfor å få et statisk treff på "mandag-lørdag 1000-1800" og en link til vår nettside der vi opplyser om åpningstidene, kan man istedet få et mer "menneskelig" svar som;

"Stofflykke har åpent hver dag mandag til lørdag fra klokken 1000 til 1800. Det kan hende det er andre åpningstider i ulike høytider som jul, påske og pinsen. Stofflykke ligger i Tromsø, nærmere bestemt Kvaløyvegen 329. Vil du at jeg skal kalkulere en kjørerute for deg fra din adresse, eller liste opp aktuelle kollektivmuligheter og bussruter du kan ta for å komme deg helt frem?"

Utvilsomt mer hjelpsomt, og en ekstra service for deg som lurer på ting på nettet. Å få et slags AI komponert svar fra søketjenestene er nå blitt veldig vanlig, der du også kan stille oppfølgingsspørsmål om temaet du lurer på.

Men AI tjenester kan brukes til ekstremt mye mer, og vi hadde lyst til å forklare og fortelle litt mer om hvordan vi bruker AI i vår hverdag. Eller rettere sagt, hvordan vi ikke bruker AI, for vi bruker det i svært begrenset grad. Litt, ikke mye, men heller ikke null.

Redigering av bilder

Samtidig er det også kommet mer og mer nyttige og automatiske hjelpefunksjoner i for eksempel Photoshop eller andre bildeprogrammer som skal gjøre det lettere å justere bilder. Det er veldig ofte behov for å endre lysstyrke, kontrast, bakgrunnsstøy eller andre justeringer i et bilde eller video man tar med et kamera eller mobiltelefon. I kontorstøtteprogrammer som Word og PowerPoint er det også kommet veldig mye nytt som er "AI", en hjelp til å generere både tekster og lysbildeplansjer.

Men om bilder, og der man for noen år siden satt med "enkle" funksjoner som dette;

Altså endre lysstyrke, fargemetning, kontrast, skyggenivå, etc. Så kan man nå ha et program der du kan gjøre justeringer som dette;

Altså justere hudoverflaten og hudfarge, endre bakgrunn, endre alder på personen, justere i hvilken retning øynene ser, endre fyldigheten på hårstråene, om personen er sint, overrasket eller lei seg, for å nevne noe. Funksjoner som var helt utenkelige for bare kort tid siden. Og dette endrer totalt hvordan man i det hele tatt behandler bilder og hvordan de fremstår ut for leseren, kunden, deg.

Og dette er blitt ganske realistiske bilder som er vanskelig å se hvor de egentlig kommer fra, om de er ekte, og om de er justert med AI tjenester. Bildet vårt helt i toppen av saken er jo åpenbart generert av AI, og fremstår nok mer typisk for hvordan de første AI bildene som ble generert kunne se ut. Vi brukte en prompt (instruks for hvordan bildet skal lages) som var ca sånn her; "Lag et bilde fra en symaskinbutikk med ansatte og kunder, der en mann er med sin kone og skal se på symaskinutvalget. Mannen syns prisene er helt hinsides høye, og liker slettes ikke at man skal måtte betale så mye for en symaskin".

Resultatet taler for seg, og ikke noe vi ville brukt i en promoteringssammenheng såklart.

Vi bruker en del "smarte" og digitale funksjoner for å fremstille spesielt nye stoffer som lages, og som vi trykker opp selv. Vi sender jo bilder og trykkefiler til trykkeriet vi bruker, men vi bruker jo de også til å lage produktbilder i egen nettbutikk. Du drar kanskje kjensel på slike bilder som dette; 

Dette er hovedbildene til to av jerseystoffene vi printa opp tidligere i år. Man vil kanskje se at de ser veldig digitale ut, siden det er råbildet som er sendt trykkeriet tidligere, det er altså ikke et foto av reelt stoff som vi har fått inn ferdig printa. Det skal vi når vi først er inne på det tilstebe oss mer å få på plass, når nye stoffer kommer i hus. 😊

Men disse stoffene har også disse bildene her på seg, for å vise hvor stort et motiv er i virkeligheten, det kan det jo være litt vanskeligheter med å forestille seg ut fra et flatt firkantbilde som de over;

Disse er fremstilt digitalt de også, vi har jo ikke sydd en body, skjorte, genser og kjole av hvert nye stoff vi tar inn, det hadde blitt mye jobb, og "sløsing" av stoff som dere ikke kan kjøpe. 😇

Vi har kjøpt en del "mockups" (eksempelbilde) som de kalles, kall det gjerne blankoprodukter man kan lime inn digitale bilder på, for å lage et nytt produktbilde. Dette er ikke AI i den forstand, men ordinær bilderedigering. Kanskje det er en fare for at selve mockupen er AI generert av den produsenten det kommer fra, men vår behandling av bildet på vår side skjer helt manuelt. Så for det ene bildet over kan det jo ikke utelukkes at det er brukt AI til å lage et "bilde av en hvit barne T-skjorte liggende på et lyst tregulv med en søt liten bamse på den ene siden og en grønn pyntekvist på den andre siden". Bildet kan også være tatt på ekte vis, med en fysisk bamse og pyntekvist ved siden av skjorta.

Her viser vi forøvrig hvordan det kan gjøres, med et motiv som vi får inn på en hvit blanko T-skjorte:

Her må man jo selvfølgelig drive litt matematikk og finne ut hvor stort motivet er på ekte, sånn at det blir realistisk størrelse i illustrasjonen, sånn at du vet hvordan det ser ut før du kjøper det. 

Når DET er sagt, om produksjon av selve produktbildet, hvordan er det da med motivet i utgangspunktet, er det AI generert? Det kan nok hende, vi ser veldig masse som er åpenbart AI innhold fra ulike designere som de lager og legger ut. Vi kjøper et digitalt motiv fra ulike produsenter og grafikere, og det er dessverre ingen bransjestandard på å merke slike motiv med et AI stempel. Enda iallfall.

Så om en person har sittet og tegnet et motiv for hånd med digital tegnepenn i et tegneprogram, eller på papir og scannet det inn elektronisk etterpå, eller helt eller delvis brukt AI tjenester på å hjelpe seg med det, er beklageligvis ikke så enkelt å spore opp informasjon på.  

Digital designing av motiv, bilder, plakater osv vil det nok bare eksplodere muligheter på, i årene som kommer. Vi skal være våken på dette og ha et bevisst forhold til hva vi tar inn av motiv, det kan dere være trygg på. 

Et eksempel, Tromsømotivet som vi hyret inn en helt vanlig menneskelig grafisk designer til å lage for oss basert på våre innspill, kunne i dag kanskje vært gjort ved hjelp av AI og en god beskrivelse av hvordan det skulle se ut. 

Hvor ille kan det bli da?

Et eksempel på hvordan bilder ikke blir realistiske og perfekte gjengivelser av virkeligheten er hentet fra en nettbutikk på det norske markedet som har brukt en eller annen AI tjeneste til å lage reklamebilder, såkalte bannerbilder, i egen nettbutikk.  Se på tastene, og symbolene på maskinen. Helt forskjellige på de to bildene. Åpenbare feil og vanskeligheter med å gjengi ekte produkter på en realistisk måte, som AI er kjent for når det kommer til tekstgrafikk i bilder.

Her må vi som bransjebutikk og leverandører av kvalitetsprodukter trå meget varsomt, og fremstille varene på en realistisk måte.

Andre eksempel under, å bruke AI til å lage plakater, prisoversikter, innbydelser og postere er blitt ekstremt vanlig. Til bygdedager, loppemarkeder, idrettsarrangement og mye mer. Se på navnene på iskremene under, og hvordan sponsorlogoene til den erverdige festivalen Finnsnes i Fest ble i første versjoner helt annerledes enn originalene skulle tilsi (både hjemkommunen Senja og Senja Avfall fikk seg f.eks to nye og ulike versjoner logo i samme plakatoppsett).

Ikke er man trygg for at all musikk man kommer over på Spotify eller Youtube er generert helt eller delvis av AI heller. Denne VG-artikkelen belyser noe av problematikken her.

Husker du også noen oppslag om nordlystogene som var satt i gang i Norge, med panoramatak og nattvisning av nordlys?

Eller hvordan virkeligheten vris når AI brukes til å lage turistinformasjon og forhåpninger om hva et sted kan by på? Bildene under avdekker bare flere og flere feil jo lenger man studerer det, om man er lokalkjent i Tromsø. 

Og, om noen prøver å være helt utenfor normalen med vilje vites ikke, men hvertfall det ene bildet under er jo åpenbart ikke reelt. Det andre, med to Tromsøbroer, er jo også åpenbart uekte. Men dette er altså bilder som man ser i daglig bruk, i reklame og sponsede innlegg, i dagens nettrealitet.

Så vi kan si;

Hva mer kan man bruke AI til da?

Sett fra vårt perspektiv, ganske mye om man ville. Skriftspråk for eksempel, og produkttekster. Integrert i nettbutikkplattformen vår er det en AI generator, som man kan be om å skrive en produkttekst i en bestemt stil. Eller man kan bruke en ekstern tjeneste, som ChatGPT. 

Ta dette produktet her for eksempel, en kombinasjonspakke med flere ulike nåler til symaskin: Organ Symaskinnåler Multiboks 75-90 5pk

Der har vi skrevet denne teksten samt en punktliste over hvilke nåler som følger med; "Blandede nåler i én forpakning. Passer utmerket for deg som nettopp begynt å sy eller for deg som vil ha ekstra nåler hjemme." Denne kunne vi bedt AI om å skrive litt mer informativ og innholdsrik, og kunne gitt et resultat som dette;

Denne kombinasjonspakken inneholder et utvalg av symaskinnåler som dekker mange vanlige syprosjekter. Perfekt for deg som er ny i syverdenen, eller for deg som ønsker å fylle opp syskrinet med de mest brukte nålene. Med flere nåltyper samlet i én pakke er du klar for både små og store syprosjekter.

Inneholder

• Tvillingnål – Brukes til dekorative parallelle sømmer og profesjonelle opplegg på blant annet jersey og andre elastiske stoffer. Gir en flott, fabrikk-lignende finish.
• Universalnåler – Allsidige nåler som passer til de fleste vevde og strikkede stoffer. Et godt valg til vanlige syprosjekter i bomull, polyester og blandingsstoffer.
• Jeansnål – Ekstra sterk nål med skarp spiss som enkelt trenger gjennom tykke og tettvevde stoffer som denim, kanvas og twill. Reduserer risikoen for at nålen bøyer seg eller knekker.
• Stretchnål – Utviklet spesielt for elastiske stoffer som jersey, ribb, interlock og badetøy. Den spesielle utformingen bidrar til å forhindre hoppesting og gir pene sømmer på stretchstoffer.

Ingenting som umiddelbart avdekker det som AI-generert innhold, men det er det altså.

Et annet eksempel, denne Facebookposten vår her som utgangspunkt. Den kunne blitt noe slik som dette ved hjelp av ChatGPT:

✨ Nyhet i butikken – Minky Isoli! ✨

Er du på jakt etter et stoff som er både mykt, varmt og utrolig behagelig å ha på? Da bør du ta en titt på vår nye Minky Isoli! 🥰

Denne kvaliteten har en glatt og elastisk utside, mens baksiden er dekket av en lun, pelsaktig overflate som føles ekstra myk mot huden. Resultatet er et stoff som kombinerer komfort, varme og god bevegelighet – perfekt til plagg du har lyst til å bruke igjen og igjen.

🧵 Minky Isoli passer spesielt godt til:
🌸 Hettegensere
🌸 Joggebukser
🌸 Koseklær
🌸 Komfortable barneklær
🌸 Myke hverdagsplagg til hele familien

Enten du skal sy noe til deg selv eller en du er glad i, er dette et stoff som inviterer til både kos og kreativitet. 💛

Ville du reagert på om du så denne versjonen aller først? 

Sjansen for at du allerede har lest en AI generert tekst eller sett AI generert innhold idag før du kom inn på denne bloggposten, er ganske stor. Enten på Facebook, i en nettavis eller et annen tekst- eller bildebasert medium.

Og vi skal enkelt innrømme, der det har skortet på fantasien eller formuleringskreativiteten når nye produkt skal legges ut, så er det noen ganger brukt ulike AI tjenester for å hjelpe litt til på ferden mot en god produktbeskrivelse. 

Vi leser og godkjenner dog ALL tekst, har gjort egne endringer, tilføyelser og slettinger, og kan stå inne for det som blir sagt om hvert enkelt produkt. Vi har ingen "massemerk og rediger produkttekst på alt"-funksjon uten at vi selv ser over og faktisk endrer tekst i egen nettbutikk. AI kan være fine verktøy, men må brukes med omhu, og det mener jeg at vi gjør.

*****

Lurer du på noe om AI og vår bruk av det, er du hjertelig velkommen til å slå av en prat, kim@stofflykke.no 😊

Hei! Så deilig at arbeidsdagen nærmer seg slutten. Det er ingenting som slår følelsen av å klappe sammen datamaskinen eller stemple ut for kvelden.

Her er noen koselige forslag til hva du kan bruke kvelden på, avhengig av hvor mye energi du har igjen:

1. Det rolige og kreative hjørnet

• Formings- eller håndarbeidsprosjekt: Finn frem et lite prosjekt du har hatt lyst til å starte på eller fullføre. Sett på en god podcast eller lydbok i bakgrunnen, og la hendene jobbe mens hodet kobler helt av.

• Planlegg et morsomt hobbyprosjekt: Bruk litt tid på å browse inspirasjon (for eksempel på Etsy eller Pinterest) til noe du har lyst til å skape eller lage framover.

2. Ren avkobling og egenpleie

• God mat uten stress: Lag din favorittrett, eller gjør det ekstra enkelt med god takeaway du kan nyte med god samvittighet.

• Film- eller seriemaraton: Pakk deg inn i et godt pledd, gjør klar litt snacks, og snurr en film eller en serie du har hatt på «må se»-listen din lenge.

3. Kom deg ut i frisk luft

• Kveldstur: Ta en rolig gåtur i nærmiljøet uten mål og mening. Frisk luft etter en lang arbeidsdag gjør underverker for søvnen og gir hodet en skikkelig nullstilling.

• Møt en venn: Ta en spontan kaffe eller en øl/brus ute på en benk eller kafé.

Hva klinger best i dine ører i kveld – har du mest lyst til å være sosial, gjøre noe kreativt, eller bare synke helt ned i sofaen?